| Forfatter |
 Emne  |
|
janw
Biolog
6156 Posts |
 Skrevet - 29/07/2010 : 12:24:18
|
Det er nok ikke så enkelt. Det at de ikke allerede er der og produsererer som gale, må bety at enten er det et eller annet i miljøet som mangler, eller at de er der, men blir spist unna av resten av næringskjeden. Det er ikke slik at det er et gapende tomrom i økosystemet som vi kan fylle sånn uten videre.
Antakelig må slik dyrking (enten det er for biomassedeponering, eller for drivstoffproduksjon, eller for produksjon av mat) foregå i lukkete, kontrollerte anlegg der det bl.a. blir sørget for at det ikke oppstår en næringskjede på toppen av produsentene. |
 |
|
|
Arvidg
Deltaker
8 Posts |
Skrevet - 29/07/2010 : 12:28:40
|
Godt svar !!!
Arvid K. Gromholt |
|
|
|
Limnoan
Biolog
2991 Posts |
|
|
oyvind
Aktiv deltaker
820 Posts |
Skrevet - 29/07/2010 : 14:30:32
|
Skummelt, spør du meg. Jeg har ingen tro på at det er mulig å forutse alle mulige økologiske konsekvenser av et slikt prosjekt.
Det jobbes med en hel drøss forskjellige karbondeponeringsprosjekter. Felles for alle er at de er langt fra ferdigutviklet og de har betydelige mangler. Det har f.eks. vært jobbet i flere år med CO2-deponering på Svalbard, og det prosjektet omtales som lovende. Det er bare en liten detalj som mangler - man vet ikke hvordan man skal få tak i CO2'en. 
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7205566
Et lite apropos: Kullaget det drives på i Gruve 7 i Longyearbyen er fossile grønnalger.
Øyvind |
|
|
|
mbe
Aktiv deltaker
100 Posts |
Skrevet - 30/07/2010 : 14:02:09
|
Først gjentar jeg noen forutsetninger:
- For å holde CO2 konsentrasjonen i atmosfæren nede på kort sikt må utslippene av CO2 holdes nede. I denne sammenhengen er kilden til utslippene uinteressant.
- For å oppnå en varig reduksjon, må karbon deponeres.
Et raskt overslag synes å vise at atmosfæren inneholder ca 75 tonn karbon pr. capita.(Overslaget er raskt! Havet og biomassen inneholder mye mer.) Dersom det ble bestemt at det skulle deponeres netto 1 tonn karbon pr. capita pr. år, ville oppgaven være å gjennomføre dette så effektivt og resursvennlig som mulig. Om vi tenker oss at det var et forbruk på 1 tonn fossilt karbon pr.capita og år, måtte det følgelig deponeres to tonn! Hele tiden måtte også totalutslippene av CO2 begrenses.
Med ca 7x109 mennesker er dette en formidabel oppgave! Jeg vet lite om avkastning i skog-/jordbruk (havbruk) og undrer meg på hvilke arealbehov som kunne tenkes å være involvert?
Er det i det hele tatt realistisk med konvensjonelle metoder?
Problemet med CO2 deponering er som nevnt bl.a. å fange CO2.
Finnes det alternative løsninger? |
|
|
|
Arvidg
Deltaker
8 Posts |
Skrevet - 31/07/2010 : 12:26:52
|
Er det mulig å utvikle en metode som simulerer fotosyntesen? Finner man opp en slik metode burde alle sorger være slukket.
Arvid K. Gromholt |
|
|
|
hotr
Biolog
2242 Posts |
Skrevet - 31/07/2010 : 14:45:15
|
Det er ikke problemfritt å lagre biomasse heller. Slik biomasse vil inneholde andre viktige næringsemner som kan bli mangelvare. Et av de man har i kikkerten nå er fosfor (i form av fosfat) hvor kjente lager ser ut til å være nær ved å bli tømt (50-100 år).
hotr |
|
|
|
mbe
Aktiv deltaker
100 Posts |
Skrevet - 31/07/2010 : 14:48:59
|
Jeg ville vel tro at det ikke er umulig å utvikle "syntetisk" fotosyntese, men det er det sikkert andre i forumet som kan si mer om.
For at noe i den retningen skulle være interessant måtte prosessen som helhet, m.h.t. energieffektivitet, innsatsfaktorer, etc. være mer fordelaktig enn prosesser basert på "naturlig" biosyntese.
Energien til fotosyntesen kommer fra sola og denne fordeler seg over jordoverflaten. Det betyr at dersom f.eks. en syntetisk prosess skulle være mindre arealkrevende, måtte denne utnytte solenergien bedre enn eksisterende biosystemer. Jeg har ikke satt meg inn i hvilke "virkningsgrader" som gjelder her, men jeg aner at bare på dette området er utfordingene betydelige.
I det hele er jeg vel redd at dette neppe er en farbar vei. |
|
|
|
Limnoan
Biolog
2991 Posts |
Skrevet - 31/07/2010 : 17:04:25
|
Lys er sjelden den viktigste begrensningen for fotosynetsen, det er oftere mangel på næringsstoffer, eventuelt vann for landplanter.
Problemet med gjødsling, som en opplever både i ferskvann og i havet, for eksempel Nordsjøen, er at gjødsling først og fremst gir "ugress". Det vil si alger som er giftige/ uspiselige. I ferskvann og grunne farvann får en dessuten problemer som oksygensvinn og utkonkurrering av bunnfaste vekster. For eksempel har tang og tare langs Sørlandskysten fått skade av overgjødsling.
Det foregår nå forsøk med å "kortslutte" fotosyntesen i alger, slik at de produserer hydrogengass. Prøv søkeordene "hydrogen algae", så får du mange treff på temaet. Hydrogen seiler vel opp som en erstatter for hydrokarboner i mange sammenhenger, også i transportsektoren.
AA |
|
|
|
hotr
Biolog
2242 Posts |
Skrevet - 31/07/2010 : 17:20:25
|
Det går nok an å utvikle prosesser som bygger på samme prinsipp som fotosyntesen. Det jobbes allerede med dette blant annet for å forbedre solcellepaneler. Det er snakk om pigmentsystemer som absorberer fotoner og elektrontransportkjeder som kan bringe energien videre. Etterhvert som nanoteknologien utvikles vil det skje mye på disse områdene.
Fotosyntesen hos planter utnytter mest det røde og blå lyset og ikke de andre fargene i samme grad. Dessuten går endel av energien "til spille" gjennom fotorespirasjon hos mange planter. Det betyr at man kan "høste mer energi" ved å bruke større deler av lysspekteret og eventuelt sjalte ut sidesporene. Hva denne energien utnyttes til blir jo neste steg - enten det er direkte matproduksjon eller det er energi til andre formål for å erstatte fossilt brensel. Jeg tror at en effektiv høsting av lysenergi har mye for seg, det er jo sollyset som er den egentlige kilden til de fleste andre energi"kilder" man høster (vann, vind, bølger, havstrømmer).
For min del vil jeg ikke avskrive fisjonsprosesser heller i nye typer reaktorer som mulige energikilder for framtida.
hotr |
|
|
|
Øystein F
Aktiv deltaker
818 Posts |
Skrevet - 31/07/2010 : 20:08:30
|
Det kjem til å ta tid dette før vi har funne løysinga. I mellomtida får vi gjere noko vi veit virker. Forbruket vårt er vel den største enkeltfaktoren i dette problemet. Så viss vi reduserer forbruket vil problemet i alle fall bli mindre.
Viss vi reduserer bilbruken vår med 30%, dvs. at vi reduserer med 50% og så bruker buss og tog ein del i staden.
Vi kan kjøpe litt mindre mat. Både det vi kaster og det som legg seg på under livreima vil det vere uproblematisk å redusere.
Vi kan bygge litt mindre hus. Då er det mindre bruk for betong og mindre bruk for oppvarming. Vi kjøper masse unyttige ting som skal ha plass i desse alt for store husa våre, og alt saman kunne vi med fordel redusere. Med det vil også transportbehov bli ytterlegare redusert.
Bil, biff og bustad er dei enkeltfaktorane som drar mest, her er dei alle tre med, og det bør ikkje koste oss så veldig mykje eigentleg.
Då står det igjen eit akutt problem: Verdsøkonomien er basert på stadig vekst. Så viss vi klarer å redusere vil verdsøkonomien kollapse, og det mykje kraftigare enn det siste året. Det vil sikkert bli ein hestekur, men det også vil virke. Synd at det rammer urettvist, men systemet er dømt til å få ein bråstopp, så vi kan like gjerne ta han no. Synd også at så få har sysla med alternative ordningar.
Å leve litt saktare og litt enklare - det kan vere godt for mykje. |
|
|
|
klaush
Biolog
6035 Posts |
Skrevet - 31/07/2010 : 21:55:40
|
Og dette bringer jo tankene inn på kollektivtrafikken i Oslo, som visstnok skal være så bra.
I år:
1) Frognerseterbanen midlertidig nedlagt pga ombygging til VM. Skranglete og uregelmessig buss for dem som må bruke den eller orker!
2) Sognsvannsbanen kjører bare annenhver rute mellom Kringsjå og Sognsvann pga av ei bru som ble nedkjørt av en lastebil. Denne "nyordningen" har pågått i hele sommer.
3) Kolsåsbanen går nå på 10. året med utbygging, dvs. ikke drift. Samarbeidsproblemer mellom Oslo og Bærum kommuner må ta hovedskylda (jeg har hørt at samarbeidet mellom Oslo og Bærum er på nivå med to krigførende afrikanske land). En parodi av ei bussrute erstatter banen.
Ikka rart at mange velger bilen, og kommer til å fortsette med dette når tingene en eller annen gang blir løst! |
|
|
|
Emne |
|
Tre-vekst
