| Forfatter |
 Emne  |
|
|
fatima
Aktiv deltaker
21 Innlegg
|
 Skrevet - 25/03/2012 : 17:58:21
|
hei
jeg har prøve i morgen, og trenger i forbindelse med det litt hjelp til å kunne forstå et læringsmål: Gjøre greie for globale luftstrømmer og forklare hva det har å si for klimaet
tusen takk for hjelpen!
fatima
|
|
|
janw
Biolog
9718 Posts |
Skrevet - 25/03/2012 : 22:10:09
|
Hei,
Med globale luftstrømmer eller den globale luftsirkulasjonen menes at jordens atmosfære sirkulerer i seks "virvler" eller konveksjonsceller, tre på den nordlige halvkule og tre på den sørlige.
Bakken blir mest varmet opp ved ekvator, og derfor stiger varm luft med fuktighet fra vegetasjonen og havet fra bakkenivå oppover i atmosfæren, og det dannes et permanent lavtrykk. I høyden avkjøles lufta og slipper nedbør. Derfor er det regnskog nær ekvator. Så blåser denne avkjølte og tørrere lufta nordover og sørover (vekk fra ekvator), mens ny luft blir sugd inn mot ekvator fra nord og sør. Lufta fra høyden daler så ned mot bakkenivå på ca 30 grader nord og 30 grader sør, og der blir den oppvarmet, og dermed minsker dens relative fuktighet. Derfor er det permanent høytrykk og svært lite nedbør på disse breddegradenene, og store ørkener (Sahara, Arabia, Kalahari etc). Dermed har vi beskrevet de første to konveksjonscellene.
Den oppvarmete lufta blåser så dels sørover mot ekvator, dels videre nordover (dette er på den nordlige halvkule, men det tilsvarende skjer på den sørlige). Langs bakken samler den igjen fuktighet, og ved ca 60 grader nord og sør er det en ny permanent lavtrykksone der luft stiger og det dannes nedbør. Det er bl.a. rundt Sør-Norge, og derfor er det så mye nedbør her.
Denne lufta som har steget og sluppet nedbøren, fortsetter så dels tilbake til ca 30 grader, dels oppover mot polene, der det er et nytt permanent høytrykksområde med fallende luft og lite nedbør.
Så da har du fått beskrevet de seks konveksjonscellene i atmosfæren.
Det er et par ting til du må få forklart for at bildet skal bli mer komplett.
Fordi et punkt på ekvator roterer fortere enn punkter på jordoverflata nord og sør for ekvator, og denne rotasjonshastigheten blir mindre jo nærmere polene vi kommer, så vil en vind som blåser nordover på den nordlige halvkule eller sørover på den sørlige "løpe i forveien" i forhold til jordoverflata, dvs. østover. På samme måte vil vinder som blåser mot ekvator bli "hengende etter" i forhold til jordoverflata, dvs. dreid vestover. Derfor er det vinder fra nordøst og fra sørøst som blåser mot ekvator, mens den dominerende vindretningen hos oss i Norge er fra sørvest, og det ser vi på værvarslingene - alt vær hos oss kommer inn fra Atlanteren fra sørvest.
Denne avbøyningen har også en annen effekt. Mens lavtrykksbeltet langs ekvator er stort sett enhetlig (men mengden nedbør som lufta bringer med seg oppover, varierer selvsagt med plassering i forhold til hav og kyster), så blir lavtrykksbeltet rundt 60 grader, dvs. hos oss, delt opp i enkelt-"virvler" som ser ut som korketrekkere. Derfor opplever vi at det kommer inn en strøm med enkeltlavtrykk fra Atlanteren.
En ting til som bør nevnes er at det bare er vår og høst at det er ekvator som blir varmet opp mest, og konveksjonsbeltene blir liggende slik jeg har forklart, dvs. med ekvator, +-30 grader, og +- 60 grader som de viktige grensene. Når vi har sommer her på den nordlige halvkule, er det ekvatoriale lavtrykksbeltet, og også de andre beltene, forskjøvet nordover, mens når det er vinter her, så er de forskjøvet sørover. Dette fører bl.a. til de karakteristiske nedbørsvariasjonene gjennom året vi har mange steder. F.eks. er det i Norge ofte mye mindre nedbør og mye mer stabilt pent vær om vinteren enn om sommeren - det er fordi om vinteren er lavtrykksbeltet presset lengre sør i Europa, mens vi merker den tørre polarlufta og det polare høytrykksområdet. På samme måte fører dette til den typiske forskjellen mellom tørr, varm sommer og fuktig vinter som er så typisk for middelhavsområdet - om vinteren får de føling med det lavtrykksbeltet som "vanligvis" vi merker, mens om sommeren får de føling med det subtropiske høytrykksbeltet som "vanligvis" ligger over Sahara.
Hvis man ser på et satellittfoto over jorda, ser man at det er mye skyer ved ekvator og på ca 60 grader nord og sør, og mye mindre imellom og ved polene. Dette er en effekt av det sirkulasjonssystemet jeg har beskrevet.
Men dette systemet ville ha vært slik om jorda var en perfekt kule uten kontinenter og uten fjellkjeder. Jorda er ikke ensartet, og fordelingen av land og hav og fjellkjeder modifiserer dette systemet, slik at f.eks. østkyster og vestkyster av kontinenter har ulik nedbør, og at det er regnsider og regnskygger ved fjellkjeder.
OK, det ble ganske mye - håper du får nytte av det!  |
Redigert av - janw den 25/03/2012 22:15:50 |
 |
|
|
janw
Biolog
9718 Posts |
|
|
fatima
Aktiv deltaker
21 Posts |
Skrevet - 26/03/2012 : 10:15:09
|
tusen takk for hjelpen:)
nå forstod jeg mye bedre:)
fatima |
|
|
|
karolor
Aktiv deltaker
52 Posts |
Skrevet - 01/06/2012 : 17:27:09
|
| Når du snakker om disse 6 konveksjonscellene, kan du navngi de? åsså lurer jeg på om det er noen sammenheng mellom disse og vestavind, passatvind og den subtropiske høytrykksonene? er det det samme kanskje? :) |
|
|
|
janw
Biolog
9718 Posts |
Skrevet - 02/06/2012 : 10:57:29
|
jeg har aldri sett noe navn på disse konveksjonsbeltene, man får bruke gradene.
vestavindene er overflatevindene mellom 30 og 60 grader, passatvindene er overflatevindene mellom ekvator og 30 grader.
Det subtropiske høytrykksbeltet er grensa mellom disse to knveksjonsbeltene, dvs på ca 30 grader. |
|
|
|
steinn
Aktiv deltaker
172 Posts |
Skrevet - 03/06/2012 : 09:46:13
|
Navnene står på Wikipediasiden!  Hadley osv.
 |
|
|
| |
Emne |
|
|
|
globale luftstrømmer
