| Forfatter |
 Emne  |
|
|
Bio-fan
Aktiv deltaker
34 Innlegg
|
 Skrevet - 28/04/2012 : 18:03:57
|
Jeg har flere spørsmål knyttet til forskjelluge kapitler i kjem 2.
1) Hvorfor avfarges brom når den tilsettes til en løsning bestående av umettede forbindelser, jeg mener hva er det som skjer sånn egentlig (kjemisk sett?
- min forklaring: Jeg vet at denne er addisjonsR. og at denne kan brukes til å påvise dobbelt/trippel-binger (eller umettede forbindelser). Det jeg tror skjer er at brom binder seg dobbelt/trippelbindinger i molekylene i løsnningen og dermed bryter bindingene mellom molekylene og vi får enkeltbindigner, er det at når molekylet går fra å være umettet til mettet som fører til avfargingen elller???
2) Er substitusjonsreaksjon bare ment for alkaner?
3) Når det gjelder AddisjonsR så er det slik dersom det er en hydrogenforbindelse som addesres til en dobbel/trippelbinding i et annet molekyl så vil den adderes til det c-atomet som har flest h-atomer bundet til seg fra før av, men hva med andre forbindelser enn hydrogen f.eks brom?, hvordan skal man avgjøre hvilken c-atom de skal adderes til?
- velger man helt tilfeldig eller?
4) Hva er blakking?
- er det røyk som dannes med hvitt farge?
5) Hvilke områder er det til daglig hvor vi tar i bruk bufferløsninger/bufferkapsitet, kan yoghurt være et eks pga man vil ha en bestemt ph-verdi som kan være konstant?
Jeg skal ha muntlig eksamen om ikke lenge, håper noen tar seg tid til å svare så fort som mulig=)
|
Redigert av - Bio-fan den 28/04/2012 18:14:39
|
|
|
Limnoan
Biolog
6070 Posts |
Skrevet - 28/04/2012 : 20:41:32
|
1) Det som skjer er at mens elemetetært halogen, for eksempel Br2 er farget, så er "ionet" det ikke. Løsningen avfarges fordi Br2 fornrukes. Du har helt rett i at det skyldes addisjon, og at reaksjonen kan brukes til å påvise dobbelt/trippelbindinger.
Jod gir samme reaksjon, og et overskudd av jod kan titreres med tiosulfat og stivelse til indikator. Jodforbruket kan oppgis som jodtall, og brukes for eksempel so et teknisk mål på umettethet i fettsyrer.
2) Det tror jeg ikke. (Slå opp i læreboka...)
3) Brom er negativ, så den går motsatt. Det er ikke tilfeldig hva som går hvor. Har nettopp lest dette på ny, men husker ikke i farten...
4) Blakking er en uklarhet i væske, omtrent som melk i vann.
5) Jeg vet ikke om yogurt er et godt eksempel. Du kan lete i innholdsfortegnelsen etter "surhetsregulerende middel", det er i praksis en buffer. Ellers, holder pH i kroppen noenlunde konstant blant annet ved bikarbonatbuffer. H2CO3 <> H+ + HCO3-
AA |
 |
|
|
Bio-fan
Aktiv deltaker
34 Posts |
Skrevet - 28/04/2012 : 23:25:44
|
Takk for raskt og godt svar=)
-Når du sier at brom går motsatt vei, vil det si at den da går til det c-atomet hvor det er minst h-atomer fra før av? og at vi må hele tiden se på ladningen til det molekylet som skal bindes til bindingene i det andre molekylet?
- På osten min står det "surhetsregulerende middel (kalsiumklorid)"
vil det si at det er kalsiumkloridet som sørger for at pH-en i often holder seg konstant/eller innenfor bufferområdet? Og jeg ble litt overrasket over at det er kalsiumklorid, hvordan kan det virke ph-regulerende??
|
|
|
|
kjellms
Aktiv deltaker
1496 Posts |
Skrevet - 29/04/2012 : 12:28:03
|
1) Du er upresis i beskrivelsen av betingelsene her. Det virker som du blander adisjon av HBr med Br2 til dobbeltbindinger.
Når vi bruker avfarging av brom (f eks til påvisning av umettethet) er det Br2 i vannløsning eller annet løsemiddel som gjelder. Da gjelder ikke Markovnikoffs regel som du referer til. Det blir jo et bromatom på hver av karbonatomene som hadde dobbeltbindingen. Det dannes først et postivt ion av det ene bromatomet i en trekant på de to karbonene (elektrofilt angrep), vi får et bromoniumion (postivt, men ikke kall det karbokation) og et negativt bromion. Deretter går det negative bromionet til nukleofilt angrep på dette positive systemet og dytter det ledige elektronparet over til motsatt side av der det selv havner, slik at vi får et dibrom-hydrokarbon.
Den regelen du referer til gjelder når vi adderer et hydrogenhalogenid på pi-bindinga. Protonet fra HBr er elektrofilt og går til den siden der det er mest H i dobbeltbindinga og danner et karbokation (en av karbonene blir positivt ladd) og et negativt bromion. Brom-ionet setter seg så på det positive karbonet.
Du har også litt upresis språkbruk, det brytes altså ikke noe bindinger mellom molekyler i disse eksemplene. Men det brytes bindinger og forandres bindinger mellom atomer. Noe som resulterer i nye stoffer.
3) Se 1) Når det gjelder HCl, HBr og HI følger de altså denne regelen du refererer til. Når det gjelder H2, Cl2, Br2 og I2 blir det jo symmetri uansett om det skulle finnes en styringsmekanisme for hvor det første halogenatomet (eller hydrogen) faller. Du trenger altså ikke velge hvilket C-atom de skal adderes til, de adderes jo til begge!
5) og siste: Det er ikke alltid så lett å avgjøre hvordan buffere virker. Kalsiumklorid i vann er ikke mye til buffer (salt av sterk syre). I yoghurt er det jo mange stoffer som kan reagere med hverandre og dermed kan det oppstå buffere. Mest trolig er det vel melkesyre/laktat som gjelder. Men allikevel litt enig med Arne, ikke så godt eksempel fordi det kan inneholde så mye.
Og i de siste eksemplet med ost, melkeprodukter inneholder mange stoffer så samme argument gjelder, kalsiumklorid reagerer med noe som så skaper en buffereffekt. |
Redigert av - kjellms den 29/04/2012 12:35:05 |
|
|
|
Bio-fan
Aktiv deltaker
34 Posts |
Skrevet - 29/04/2012 : 23:44:03
|
Ok tusen takk for god hjep. er det slik at når det første brom-atomet har bundet seg til en c-atom er det positive bromatomet, men den som blir stående en stund er det negative som da reagerer videre og binder seg til det andre c-atomet? hva er det som avgjør hvilke brom-atom som er neg/pos? |
|
|
|
kjellms
Aktiv deltaker
1496 Posts |
Skrevet - 30/04/2012 : 01:28:28
|
| 1. spørsmål ja, det som treffer først blir det positive bromoniumionet (NB. sammen med resten av molekylet det er i ferd med å addere seg til) og det andre blir det negative Br-ionet. 2. spørsmål har du selv svart på: Det som treffer først blir positivt! |
|
|
| |
Emne |
|
Kjemi 2, reaksjonstyper++
