| Forfatter |
 Emne  |
|
|
Margrete94
Deltaker
7 Innlegg
|
 Skrevet - 13/06/2012 : 15:25:35
|
Hei! jeg lurer på hvordan et dyr endrer seg fra kjønnet til ukjønnet og hvorfor? Jeg har forstått det slik at det kommer ann på hvor ressurskrevende formeringsformen er, og om næringsforholdene er gode. Er det sånn at dette bytter på hele tiden og at et dyr kan løse formeringer både ukjønnet og kjønnet? Eller er det noe som går over flere generasjoner?:)
Skal ha eksamen i muntlig biologi vgs2):
|
|
|
Limnoan
Biolog
6092 Posts |
Skrevet - 13/06/2012 : 16:48:04
|
Ukjønnet formering er rask, og ett individ kan fort bli til mange. Det kan gå over flere generasjoner. I de mest ekstreme tilfellene er dyrene rene matrjoskaer, mor med barn, som venter barn. (Husker i farten ikke helt hvilke dyregrupper det gjelder.)
Ulempen er at alle individene blir genetisk like, så om det kommer til en krise, er variasjonen minimal.
Kjønnet formering åpner for rekombinasjon, så mangfoldet, og med det overlevelsesmulighetene blir bedre. I noen tilfeller gir kjønnet formering hvileegg, som tåler for eksempel tørke eller frost.
Forholdene hos dyr med generasjonsveksling er ikke ulik den hos planter. "Vegetativ formering" på stedet og "frø" som hvile og spredningsenhet.
AA |
 |
|
|
Margrete94
Deltaker
7 Posts |
Skrevet - 13/06/2012 : 19:11:58
|
Tusen takk for svar!! hjelper veldig!!:):)
Jeg har et spørsmål til, jeg klarer ikke helt å skjønne hvordan formeringen til frøplanter foregår. Men jeg har forstått det sånn at de har veldig klare utviklingstrekk i retning av et liv på land, og at det blir dannet pollenkorn som blir overført til den hunnlige delen av blomsten sitt arr, som er beskyttet av frøblad og deretter vokser seg fram til eggcellen og befrukter den der? Er dette riktig?
Har eksamen om 38 timer hehe, så er litt stressa!!:) |
|
|
|
janw
Biolog
9724 Posts |
Skrevet - 13/06/2012 : 19:32:50
|
Nei, dessverre, der var det en del rot.
For å forstå formeringen til frøplanter må du først ha klart for deg formeringen til karsporeplanter. De har en generasjonsveksling mellom to generasjoner: en liten, haploid gametofytt (forkimet) som produserer kjønnsceller og en stor, diploid sporofytt (selve planta) som produserer sporer. Spredningsstadiet er sporene.
De fleste karsporeplanter er homospore, dvs. de har bare én type sporer og tokjønna eller funksjonelt enkjønna gametofytter. Men noen grupper karsporeplanter er heterospore, dvs. de har to typer sporer: store megasporer, som dannes i lite antall, og som spirer til hunngametofytter, og små mikrosporer, som dannes i stort antall, og som spirer til hanngametofytter.
De store megasporene spres i liten grad, og det er få av dem, mens de små mikrosporene spres overalt og lander overalt, deriblant også på/nær en spirt megaspore. Dermed kan det skje en befruktning ved at det er kort vei for sædcellene å svømme over til eggcella.
Hvis du har forstått dette, og har tegnet opp denne livssyklusen, så er du parat til å forstå livssyklus til en frøplante, fordi den bygger på dette, og er en modifikasjon av dette.
Det som skjedde hos de første frøplantene var:
- megasporene sluttet å bli spredt, og utviklet seg (spirte til hunngametofytt) inne i megasporangiet på morplanta. Megasporangiet kaller vi hos frøplantene frøemne, og hunngametofytten kaller vi kimsekk.
- dermed sluttet megasporene å være spredningsstadium - megasporen, hunngametofytten, den befrukta eggcellen og den nye unge sporofytten utviklet seg på samme sted, på morplanta.
- mikrosporene drev fortsatt omkring med vinden og havnet alle mulige steder, blant annet på megasporangiene slik at de kunne spire til hanngametofytt rett ved hunngametofytten. Dermed kunne det skje en befruktning. Denne spredningen av mikrosporer til megasporangiet kaller vi pollinering, og mikrosporene kaller vi pollen.
- planta fikk et splitter nytt spredningsstadium ved at det er den unge, nye sporofytten, sammen med megasporangiet og hunngametofytten, som spres. Denne nye spredningsenheten er det vi kaller frøet.
Du må nesten finne fram illustrasjoner av livssyklus til en karsporeplante og til en frøplante og sammenlikne.
(Du bruker begrepet frøblad feil. Frøbladet sitter ikke i blomsten og beskytter ikke arret. Frøbladene er de første bladene den unge kimen danner og som vokser fram når frøet spirer.)
Det jeg nå har beskrevet gjelder de nakenfrøete. Det er dem vi starter med når vi forklarer livssyklus hos frøplantene, fordi det er der det er lettest å se likhetene til karsporeplantene.
Hos de dekkfrøete har det skjedd ytterligere endringer: hos dem sitter ikke frøemnene (megasporangiene) i friluft, men innelukket i et nytt organ, fruktemnet. Pollenet (mikrosporene) kan derfor ikke havne i nærheten av megasporangiet (frøemnet), men spirer på en spesielt tilpasset del av fruktemnet (arret) og sender en lang pollenslange (hanngametofytten) ned til frøemnet. Kimsekken hos de dekkfrøete er ekstremt redusert og består bare av noen få celler. De dekkfrøete har også en ny egenskap til, dobbel befruktning: i tillegg til at eggcellen blir befruktet, blir også en annen celle i kimsekken befruktet, og blir til frøhvite (opplagsnæring for frøet).
Dette er ikke lett å forklare på en helt enkel måte, så du får eventuelt spørre mer... |
Redigert av - janw den 13/06/2012 19:34:08 |
|
|
|
Margrete94
Deltaker
7 Posts |
Skrevet - 13/06/2012 : 19:37:25
|
Så jeg må prate om dekkfrøete og nakenfrøete hver for seg ?:)
TUSEN TAKK FOR HJELP, kjempe snilt og du forklarer kjempebra, selvom det er litt vanskelig å forstå!:) |
|
|
|
janw
Biolog
9724 Posts |
Skrevet - 13/06/2012 : 19:46:46
|
Prøv å finne illustrasjoner, da er det lettere å følge det.
Jeg skjønner at dette er vanskelig å forstå - jeg har da også skrevet det veldig komprimert. Dette er stoff som lett blir til mange sider! 
Nei, selvsagt kan du velge å fortelle bare om dekkfrøete. Jeg bare gjorde det slik her for å kunne forklare det trinnvis, fra karsporeplanter via nakenfrøete til dekkfrøete. Når man tar det slik trinn for trinn, er det lettere å følge med på hvilke endringer som har skjedd og hva som er hva. Det var i og for seg bare for å klare å forklare det mest mulig forståelig for deg.
Men hvis du lærer deg livssyklus hos de dekkfrøete godt, så kan du godt legge det fram separat, uten å vise til de andre. |
Redigert av - janw den 13/06/2012 19:51:22 |
|
|
|
Margrete94
Deltaker
7 Posts |
Skrevet - 13/06/2012 : 21:05:26
|
| Oki :) tusen takk for hjelpen! |
|
|
| |
Emne |
|
|
|
Kjønnet eller ukjønnet?
