| Forfatter |
 Emne  |
|
|
aasmundloe
Deltaker
7 Innlegg
|
 Skrevet - 08/02/2010 : 18:10:16
|
Denne planten ble fotografert ved tregrensa sørøst for Kongsvoll ved foten av Midtre Knutshø.
Hva slags art er dette ?
Hva er det grønne vi ser ved griffelen til blomsten til venstre ?
|
Redigert av - aasmundloe den 08/02/2010 18:47:45
|
|
|
janw
Biolog
6155 Posts |
Skrevet - 08/02/2010 : 20:16:49
|
Det ser veldig ut som norsk vintergrønn. Men grensene mellom den og legevintergrønn er ikke sylskarpe.
Det grønne er en av pollenbærerne. |
 |
|
|
aasmundloe
Deltaker
7 Posts |
Skrevet - 08/02/2010 : 20:58:38
|
Kopi av melding:
Opprinnelig postet av janw
Det ser veldig ut som norsk vintergrønn. Men grensene mellom den og legevintergrønn er ikke sylskarpe.
Det grønne er en av pollenbærerne.
Mine botanikkkunnskaper er begrensede men drister meg ut på glattisen men noen spørsmål.
Hva er årsaken til at bladene er vintergrønne ?
Hva skiller frostvernet til vintergrønne planter fra frostvernet til ikke vintergrønne planter ? Andre planter trekker jo tilbake klorofyllet som et ledd i frostvernet.
Stemmer det at Norsk Vintergrønn er tvekjønnet, men at det meste av bestøvingen skjer mellom ulike planter ?
|
|
|
|
janw
Biolog
6155 Posts |
Skrevet - 09/02/2010 : 08:14:51
|
Akkurat fysiologien bak det å være vintergrønn er ikke min sterke side, men økologisk sett er dette to ulike, men like greie strategier for planter i nordlige områder, som begge har sine plusser og minuser: enten å være vintergrønn, og dermed sløse mindre med organisk stoff og være tidligere klar til å slå på fotosyntesen, men med den ulempen at man kan risikere tørkeskade på grunn av vanntap mens bakken ennå er frossen - eller å gjennomføre dvaleperioden uten grønt vev, ha bedre beskyttelse mot frost og tørke - men selvsagt måtte bruke tid og energi på å utvikle nytt assimilerende vev (blader) før man kan sette i gang fotosyntesen.
Noen planter har havnet på det ene sporet, og perfeksjonert det, mens andre har havnet på det andre, og perfeksjonert det. Begge deler ser ut til å funke, også under ekstremt barske forhold. Men begge har ulemper, og betyr derfor kompromisser.
Det stemmer, norsk vintergrønn (og alle vintergrønnartene) har tokjønnete blomster og normalt krysspollinering med insekter som pollinatorer. Om de er strengt selvsterile, eller om selvpollinering er mulig, er noe som varierer mye mellom ulike plantearter. Generelt er det en tendens til at sperrene mot selvpollinering blir svakere mot arktis og høyfjellet (på grunn av at plantene "forventer" manko på pollinatorinsekter). Derfor er det ofte slik at planter i fjellet oftere har mulighet for å selvpollinere hvis insektene uteblir. Men i hvor stor grad dette gjelder akkurat norsk vintergrønn, vet jeg ikke.
|
Redigert av - janw den 09/02/2010 08:34:35 |
|
|
|
janw
Biolog
6155 Posts |
Skrevet - 09/02/2010 : 08:27:59
|
| En skal også være klar over at i tillegg til opplagt vintergrønne planter som vintergrønnartene, de fleste lyngarter (med blåbær og blokkebær som unntak) og bartrærne, så fins det også mange andre som i praksis er vintergrønne uten at vi tenker så mye over det. Mange planter bevarer de gamle bladene under snøen, og de er fortsatt grønne og funksjonelle når snøen går, men så blir de "ofret" og dør bort etterhvert som vårens nye blader utvikles. Det gjelder en god del starrarter (stivstarr i fjellet, fingerstarr og mattestarr og flere andre i lavlandet), mange grasarter og ellers også en del andre planter. Hos noen planter varierer det også (avhengig av mengden frost om vinteren og av forholdene akkurat på den flekken planta vokser) om de gamle bladene dør på høsten eller utpå våren. |
|
|
| |
Emne |
|
|
|
Vintergrønn ved Knutshø
