| Forfatter |
 Emne  |
|
|
herring
Biolog
502 Innlegg
|
 Skrevet - 06/07/2010 : 09:40:06
|
hei,
en del av oss har pollenallergi og burot er det visstnok 200 000 som blir plaget av.
Nå hevder artikelen under at mye av pollen kommer fra nærområdet til der du oppholder deg. Bør vi ta opp kampen mot burot der vi bor osv?
Hva mener botanikkerne og dere andre. Er dette noe tull eller har det noe for seg??
se også artikkel fra forskning.no under
Burot (Artemisia vulgaris) er en ugrasplante som har spredt seg raskt de siste årene.
– Det er vanlig å se burot i åkerkanter og veikanter, forteller forsker Kirsten Semb Tørresen ved Bioforsk Plantehelse.
Planten vokser gjerne langs gjerder og hekker, på tomtearealer og på avfallsplasser. Arten er tolerant og kan tilpasse seg mange ulike vokseforhold. I Norge er den vanlig over det meste av landet, men sjelden i Finnmark.
– Pollenet spres med vinden, men kun i lav høyde og sjelden lengre enn 100–200 meter. Det vil derfor være effektivt å bekjempe burot lokalt, for å begrense allergiproblemer nær barnehager, skoler, idrettsanlegg, boligområder og helseinstitusjoner, sier Semb Tørresen.
Kjennetegn
Burot er en flerårig art i korgplantefamilien og en nær slektning av malurt (Artemisia absinthium). Stengelen kan bli opptil to meter høy, den har en rødbrun farge, og utover i sesongen blir den hard og treaktig.
Bladene er 5–20 cm lange, finnete, mørkegrønne og med hvitfiltet underside.
Om våren vokser det først frem en bladrosett før planten begynner å strekke seg i første halvdel av juni. Blomstringen og pollensesongen pågår fra juli til september. Blomstene er små, rødgule og ganske uanselige.
Hver plante setter imidlertid mange blomster og får dermed en stor blomsterstand.
Velkjent krydder- og medisinplante
Planten er aromatisk, og har en sterk lukt og bitter smak. Den inneholder thujone – en kjemisk forbindelse som er giftig i større mengder og ved inntak over lengre tid.
Gjennom historien har planten likevel vært mye brukt både som krydder- og medisinplante. Burot er også kjent fra kinesisk urtemedisin.
I middelalderen ble burot brukt for å motvirke trolldom og hekseri. Planten var særlig effektiv hvis den ble plukket før klokka tolv på sankthansaften.
Bare ved å bære burot på seg ville man være beskyttet mot forgiftning og angrep av ville dyr. Inntak av burot om kvelden skulle også bidra til sterkere og mer livlige drømmer.
I følge C. F. Nymans Utkast til Svenska växternas naturhistoria fra 1867 ble tørkede røtter av burot solgt som legemiddel mot epilepsi. Planten ble også brukt i urtebrennevin. I noen landsdeler ble avkok av burot brukt for å behandle frostskjelving, og blomstene ble brukt som ”luftrenser” i stabbur og lignende bygninger.
Planten ble også brukt som smakstilsetning ved steking av fylte gjess og ender. I følge Arvidh Månsons urtebok fra 1642 hadde planten hele 26 dyder. Den bidro blant annet til fremvekst av langt skjegg og ble dessuten anbefalt i fotbad for slitne vandrere.
Spredning til nye områder
Spredning av burot til nye vokseplasser skjer hovedsakelig med frø. Frøene er små og spres med vinden normalt bare 10–20 meter fra morplanten. En plante kan imidlertid produsere så mye som 50 000–700 000 frø per år.
For å kunne spire må frøene ligge oppå jorda eller kun være dekket av et tynt lag med jord. En frøplante vokser sent og setter bare en liten bladrosett og anlegg til rotstokk første leveår. En fullt utviklet plante har mange blomsterstengler og en kraftig rotstokk.
Ved egen hjelp kan planten kun formere seg ved frø, men den flerårige underjordiske stengelen inneholder opplagsnæring og kan skyte knopper. Flytting av jordmasser kan derfor bidra til spredning av røtter, som kan gi opphav til nye planter.
– Det bør vises forsiktighet ved flytting av jordmasser i områder der det er grunn til å tro at det har vokst eller vokser burot, sier Semb Tørresen.
Bekjemping
For å bedre situasjonen for burotallergikerne er det spesielt viktig å hindre blomstring og pollenspredning, forteller Semb Tørresen.
Fordi burotpollenet kun spres over korte avstander vil lokale aksjoner mot burot som regel være effektivt. Det er imidlertid viktig at bekjemping gjennomføres på et mest mulig effektivt tidspunkt, slik at gjenveksten året etter blir minst mulig.
– Burotplantens svake punkt ser ut til å være når det meste av vinterens opplagsnæring er brukt opp og før planten bygger opp nye reserver gjennom fotosyntesen. Luking eller nedkapping bør følgelig skje når planten er om lag 30–40 cm høy.
På Østlandet normalt i første halvdel av juni. Andre steder i landet må bekjemping tilpasses lokale vokseforhold. På dette tidspunktet er plantene lette å se og lette å ta tak i. Burot har kraftig rotstokk og kan derfor være vanskelig å luke. Dette gjelder særlig eldre og større planter.
– Etter nedkapping vil røttene sette nye skudd, så behandlingen må trolig gjentas for å hindre at planten får satt blomsterskudd. Gjentagende nedkapping vil føre til utarming og at roten dør, sier Semb Tørresen.
Ved store forekomster langs veier, gjerder og lignende, kan det være aktuelt å benytte sprøytemidler, men dette krever spesiell autorisasjon og er derfor lite aktuelt for privatpersoner.
http://www.forskning.no/artikler/2010/juni/254038
|
|
|
Limnoan
Biolog
2991 Posts |
Skrevet - 06/07/2010 : 14:05:12
|
Burot er av de plantene som sprer seg til brakkmark nær og i bebyggelse. Hvis slike områder ble slått regelmessig, ville mye av burotproblemet forsvinne.
AA |
 |
|
|
janw
Biolog
6145 Posts |
Skrevet - 06/07/2010 : 14:18:08
|
Hovedproblemet med burot er som Limnoan sier tidligere gjødslet innmark som ligger brakk og som utvikler seg til ugrasenger, og i tillegg veikanter med avrenning fra jordbruket eller med langtransportert nitrogengjødsling, og urbane skrotemarker. I de to første typene habitater kan slått gjøre mye, men det må i så fall antakelig gjentas et par ganger gjennom sesongen. I den siste habitattypen er det rydding og fornuftig arealanvendelse som er løsningen.
Jeg tror absolutt på luking av burot. Hvis det er store arealer, kan dette bli tungvindt, og slått eller annen skjøtsel må til - eller eventuelt annen arealanvendelse, f.eks. la suksesjonen gå til skog. På mindre arealer er det fullt mulig å nappe opp burotstenglene. Om man ikke får med alt av det underjordiske betyr ikke så mye - den vil komme opp igjen, men i mindre omfang. Hjemme hos meg har jeg for vane å nappe opp alt jeg ser av burot. Den kommer igjen, men innsatsen koster ikke så mye krefter. |
|
|
|
herring
Biolog
502 Posts |
Skrevet - 06/07/2010 : 15:03:16
|
takk for svar,
siden burot er min verste sommerfinde kommer jeg til å nappe burot i nabolaget.
Hater ikke buroten, men misliker sterkt effekten av pollenet og at jeg ikke kan lufte når det er pent vær.
|
|
|
|
oyvind
Aktiv deltaker
817 Posts |
Skrevet - 06/07/2010 : 15:13:11
|
Jeg har et par mål som lå brakk et par år, (sluttet med hestehold) og der kom det opp nesten bare burot . I fjord slo jeg området et par ganger og jeg har slått det to ganger hittil i sommer. Nå har det blitt en praktfull blomstereng, nesten helt uten burot. Det er utrolig hvilken effekt litt slått har.
Øyvind |
|
|
|
klaush
Biolog
6023 Posts |
Skrevet - 06/07/2010 : 16:40:08
|
På Borhaug på Lista er et hus med en nydelig beplantning av apotekerkattost. Nå har det tydeligvis kommet nye eiere som lar kattosten gro ned i burot! Skam og FY!!! |
|
|
|
Siri K
Aktiv deltaker
1962 Posts |
Skrevet - 09/07/2010 : 18:21:59
|
| Har du forklart dette for dem da, Klaus? Ellers vet de det neppe. |
|
|
|
klaush
Biolog
6023 Posts |
Skrevet - 09/07/2010 : 19:38:59
|
| Nei, men apotekerkattost er tydeligvis blitt en populær staude her på Lista. Har sett den i flere hager, og da mer velstelt. Morsom gammel ballastplante som kanskje har fått renessanse. |
|
|
| |
Emne |
|
|
|
Tull??? kampen mot burot
