| Forfatter |
 Emne  |
|
|
pix
Aktiv deltaker
319 Innlegg
|
 Skrevet - 18/08/2012 : 13:39:15
|
Denne tråden på "spør om dyr" skapte litt oppstuss forleden http://www.biologforeningen.org/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=33784 ), det dreide seg om en knallblå ospesvermer på en gul vegg. Så lenger nede var det linket til en artikkel om iridovirus som faktisk farger insekter blå, og den var det som fanget oppmerksomheten min.
Jeg har ingen som helst forutsetninger for å uttale meg om innholdet i artikkelen, men det er heller ikke poenget mitt. Det jeg reagerte på var at det hele hvilte på ett enkelt fotografi, og det fotografiet ble beskrevet som "autentisk" uten at det var underkastet noen kritiske bemerkninger om hvordan det var tatt eller prosessert. Men fotografier lyver ikke, eller?
Sannheten er at fotografier lyver hele tiden: i objektivet, i kameraets prosessor, i computeren, og på skjermen det vises på. Det er ingen som helst grunn til å ta et fotografi for gitt, og likevel gjør "alle" det. Dessverre har Photoshop underminert ting i den grad at spørsmålet nå om dagen bare er om det er "manipulert" eller ikke.
Men det går an å underkaste fotografi streng vitenskapelig metodikk, gjennom å følge standardiserte prosedyrer og benytte kalibrert utstyr, fra kamera til skjerm. I min jobb (jeg er ansatt fotograf på Bergen Kunstmuseum) bruker vi mye tid og energi på det. Resultater skal være reproduserbare, de skal følge standarder som andre også følger. Og slike standarder finnes.
---
Jeg anser meg som gjest på dette forumet, og har liten lyst til å komme trampende inn her med store skitne støvler. Men dette er faget mitt (biologi ble av tilfeldigheter ikke det jeg tjener mitt brød på, men jeg har alltid vært opptatt av det og det er derfor jeg er her).
Jeg har også registrert at det er en stor grad av selvsensur her på forumet, og ting stopper alltid før diskusjonen "sporer av". Det er bra. Selv nfoto (Bjørn Rørslett), en internasjonalt høyt respektert fotograf, er tilbakeholdende med å gå inn i rent tekniske fotodiskusjoner. Jeg har forståelse for det, og prøver å følge hans eksempel (selv om jeg ikke alltid klarer det).
Men her tror jeg det er potensiale for litt kryssfaglig diskusjon. Foto kan være et presist vitenskapelig verktøy, og i litt mindre skala er jo hele dette forumet mye basert på det.
OK, måtte bare få dette ut av systemet...
|
|
|
Limnoan
Biolog
6092 Posts |
Skrevet - 18/08/2012 : 18:31:21
|
Jeg er limnolog av fag, men har altså tilfeldigvis fått mye å gjøre med fotoavdelingen på Akershusmuseet. (Med Øivind Bakken som sjef for de som kjenner miljøet.) Altså har jeg fått vite litt om fotografiske problem.
Å lage reproduserbare avbildninger med fotoapparat er sannelig en stor kunst, og krever til dels utstyr som er utenfor amatørenes rekkevidde.
Likevel vil jeg påstå at også amatørbilder med alle sine svakheter har sin verdi. Noen ganger kan det til og med være nyttig å bearbeide bildet for å få fram viktige detaljer. Som her:
Fåbørstemarken Tubifex ignotus ryggbørster. Bildet er behandlet i Photoshop.
Når det gjelder fotografi for å dokumentere uvanlige hendelser, så må en ta de samme forbehold der som ved alle andre kilder. Er observasjonen påfallende merkelig, så bør mulige feilkilder utelukkes.
Et tilfelle fra museumsverden: Follo museum har fått et lass med jord fra et historisk sted, slik at elever kan prøve seg som arkeologer. Nylig kom det frem at en skurk hadde saltet haugen med en neve eller to av romersk mynt.
Den blå ospesvermeren kan vel greit avvises som fargestikk/manipulasjon. Det burde vel fotografen ha oppdaget
De blå stankelbeina kan være i en annen klasse. Det er i tilfelle en dyktig spøk at de har latt det ene dyret ha normal farge på bakkroppen samtidig som brystet er blått. På den annen side, bildet var vel den eneste måten å få dette dokumentert på. De færreste av oss har vel evne og utrustning parat til å ta belegg av alt vi snubler over. Altså står det igjen å sjekke fotografens troverdighet før en begynner å spekulere på en biologisk forklaring.
AA |
 |
|
|
pix
Aktiv deltaker
319 Posts |
Skrevet - 18/08/2012 : 19:28:29
|
Nydelig bilde. Minner meg om noe vi hadde utstilt her for en stund siden...
Nei, jeg tror ikke det med stankelbeina er feil, og det var sikkert eneste måten å dokumentere det på der og da. Men det burde vært redegjort for, jeg synes det var påfallende at det ikke var det.
Og det finnes veldig enkle metoder til å eliminere de mest elementære feilkildene, som f.eks. å holde et stykke hvitt papir inn i bildet og hvitbalansere det. Da er man veldig langt på vei. |
|
|
|
amdb73
Aktiv deltaker
2522 Posts |
Skrevet - 18/08/2012 : 19:35:38
|
Når de lager en publikasjon, regner jeg med at de har flere data enn et mulig manipulert bilde eller ett med blåstikk! Når de sier det er et virus, regner jeg med de har funnet det, og evt. sett det i et f.eks. elekronmikroskop.
mvh Alf Marius
Det er 10 typer mennesker: De som forstår det binære, og de som ikke gjør det.  |
|
|
|
pix
Aktiv deltaker
319 Posts |
Skrevet - 18/08/2012 : 20:04:41
|
Jo, men problemet her var at dyrene ikke ble innsamlet.
"The two pictured craneflies were the only blue specimens seen, and Fig. 1 is the only documentation of this sighting. (...) It is unfortunate that the photographed craneflies were not collected for further research".
Så bildet er alt dette hviler på. |
|
|
|
Limnoan
Biolog
6092 Posts |
Skrevet - 19/08/2012 : 08:37:02
|
Kjernen i denne problemstillingen er at det er forskjell på å arbeide i studio/lab og i felt.
Å få med et hvitt papir, eller enda bedre en fargeskala på bildet er et godt råd. Men, vanskelig å praktisere når en tilfeldigvis støter på noe i felt. Særlig når det gjelder dyr vil det være vanskelig.
Til eget bruk har jeg laget denne skalaen, skrevet ut på blankt fotopapir. (Skal ikke påstå at jeg har truffet hvitballansen 100% for det.)
Når det gjelder innsamling så skaper det som før nevnt problemer at en ikke nødvendigvis er utstyrt for det til en hver tid. Noen er også prinsippielt i mot å samle, og nøyer seg med å ta bilder.
Jeg mener et foto kan være tilstrekkelig dokumentasjon, så fremt omstendighetene ellers er OK.
Et teknisk perfekt og umanipulert bilde kan være falsk, i den forstand at det lyves om tid, sted eller omstendigheter. En og annen naturfotograf har fått smekk for å ta "villmarksbilder" i nærmeste dyrehage.
Dårlige bilder kan være viktige, om de dokumenterer noe som ellers ikke er sett.
Og hensikten med å publisere et funn må vel være å åpne for debatt. Har andre lignede observasjoner, eller finnes det gode grunner til å motsi resultatet?
AA |
|
|
|
pix
Aktiv deltaker
319 Posts |
Skrevet - 19/08/2012 : 11:57:51
|
Jeg er helt enig i det. En praktisk leveregel jeg har stor sans for er "la ikke det beste bli det godes fiende". Selv det dårligste mobilkamerabilde er som regel mye bedre enn ingenting.
Men om man ønsker det, og har mulighet til det, så kan foto nå et presisjonsnivå som gjør at det tilfredsstiller praktiske krav til reproduserbarhet. Det er også mulig å ta gode bilder med helt enkelt utstyr, hvis man bare tar noen forholdsregler.
Biologer driver med biologi, og fotografer driver med foto. Ingen forventer at det skal være praktisk mulig å beherske begge deler like bra, det er det ingen som har tid eller kapasitet til, og ikke er det nødvendig heller.
Det er noe annet og mye viktigere jeg sikter til her: den utbredte misforståelsen at så lenge et foto ikke er "manipulert", så er det "autentisk". Det er en naiv forestilling som kan føre til mange feilskjær, hvorav den blå ospesvermeren var et ganske uskyldig eksempel. Poenget mitt er at alle bilder er blitt manipulert, på flere nivåer enn det er mulig å telle, før man ser et ferdig resultat. Det er bare det at all den manipuleringen skjer automatisk, og ingen tenker over det.
Det handler om å sette parametre. Du kan overlate alt til kameraet og det andre utstyret, eller du kan ta full kontroll over prosessen. I praksis kan man godt legge seg et sted i midten, men det som er viktig å være klar over er at resultatets autentisitet avhenger av hvor på den skalaen man befinner seg. |
|
|
| |
Emne |
|
|
|
Foto som vitenskapelig metode
